En gartner
friserte
golfbanen grønn
med minisaks
Mens golfballer
suste rundt
hans hode som
illsinte jet-myggjagere
Der han ventet på
å møte sin skjebne
i hendene på en
stresset golfspiller
uten fashionsense
“FORE!!!!”
av 38 lesere
Hva er dette merkelige øyeblikk
med så fullstendig fred
der roen har senket seg helt
og harmoni er alt man vet?
Hva er dette lille blaff av tid
der alt er klarere enn klart
at man ser alt som det er
og de rette ord er der?
Er det frihetens grep?
Er det roens evighet
det som imellom sekunder
er mellom strenger av tid?
Hva er dette merkelige
unevnelige navnløse
ordløse og tankedype?
Ingen terminologi.
av 39 lesere
Jeg
fornekter livet
fornekter døden
fornekter all moral
etikker og verdier
Like verdiløs som
opptrykte papirlapper
er disse meningsløse
forfektelser av
prestelige åndsfraværelse
Der vi mennesker er
like små og uunseelige
mot verdensrommet
som de minste sandkorn
imot det hav som slår
kornene mot hverandre
Jeg tror ikke,
jeg VET
at jeg er like meningsløs
at det ikke nytter å kjempe
mot tidenes gigantslag
der menneskene knuses
til det ugjenkjennelige
og blir til blodig sand
av 32 lesere
Eg driv ikkje å kryp for heilage menn
ikje bøyg eg meg ned på knes for dem
som seier at dem veit bettre enn meg
Eg vil ikkje vyrde dei svartkledte grå
som talar på måter ingen kan forstå
og mest ikkje seier noko som helst
Då vil eg heller snakka og le
ja, då vil eg heller sitta og be
med dei vanlege folk som eg kjenner
Ja, for dei er mykje beitre enn dei høge
som aldri ser ned på dei som er låge
men trakkar i vei over folk som oss
av 44 lesere
Jeg skulle ikke være våt og kald, jeg burde ikke være her ute, jeg burde ikke være. Men jeg er. Hver eneste dag våkner jeg frysende og hutrende, i en ny bakgate, inne i skyggende, uten navn. Alle andre har et navn, ikke jeg. Av og til så tror jeg at jeg er usynlig. Kanskje er jeg usynlig, eller kanskje jeg bare er usebar. Solen skinner så vidt inn i krokene jeg ligger i og bryter opp skyggene som sprer seg som rotter. Rotter med hvite, glimtende tenner og gule hatefulle øyne. Kanskje rottene vil være venner med meg, kanskje ikke. Hvorfor er jeg? Hva er meningen? Hvor er jeg? Hva er jeg? Hvem kan svare meg? Jeg hørte noen nevne Gud engang. En av skyggefigurene som gikk ute i lyset sa «Gud». Hvem er «Gud»? Kanskje er jeg «Gud». Ja, jeg må være det. Jeg har ikke navn. Jeg er ikke noen, jeg bare er. Kanskje. Jeg prøver å sove, jeg prøver å drømme. I drømmene har jeg et navn, i drømmene er jeg noen. Men jeg husker det aldri når jeg våkner igjen. Husker bare at jeg er lykkelig, i fred. Ikke som her. Kald, mørk, våt, uten navn. Dag etter dag. Sammen med rottene, med skyggene. Og drømmene.
av 71 lesere
Lite ville jeg ha å eie
om jeg ved dødens dør sto
naken ville jeg helst være
ikke med klær å gjemmes
ikke bak eiendom å skjule
ville jeg stå om jeg skulle dømmes
for hva jeg var og gjorde i livet
Legg ingen penger inn i min kiste
la det jeg eide fly med vinden
la kisten være tom i en tom grav
og min aske spres til alle kanter
la ingenting bli igjen av mitt liv
ikke engang et lite minne tilbake
ikke engang sorg eller gråt
av 86 lesere
Sitter her ved mitt bord
kan ikke hjelpe å undre
Hva var det som gikk galt?
Mitt liv, så rikt det var
falt i staver så plutselig
Hva var det som skjedde?
Falt gjorde jeg så hardt
fra de store høydene ned
Hvordan ble min skjebne slik?
Jeg steg opp som en løve
kun et skinnfell ble jeg
Hva ble engang min dom?
Men jeg klatret da opp igjen
om enn ikke så høyt som før
så sto jeg støtt på mine ben
“Det skal jeg gjøre inntil jeg dør”
Ja det sa jeg og sverget jeg på
Farvel til mitt liv.
av 85 lesere
Gule blader
leker i vinden
grunnen er kald
venter på søvnen.
Snart kommer Mor
med sitt hvite teppe
dekker over småbarna
våker over dem til neste vår.
av 92 lesere
Det var det lille, lille liv
fanget i mine hender
jeg kjente det flagret
før jeg slapp det løs igjen
Flagret det lille liv vekk
jeg så det aldri igjen
den lille sommerfugl
som skinte opp min
Akk så grå hverdag
om bare for et øyeblikk
var du det gyldne bit
av solskinn som landet
På min hånd og sto
jeg la min andre hånd
som en kopp og kikket,
du kikket ut og jeg så inn
av 90 lesere
Tanker har ikke lyd
de farer stille forbi
som en taus melodi
Borte nå før du veit
hva som har skjedd
latter du aldri har ledd
De stumme tog som
du aldri får hoppe på
ideer du aldri kunne få
Du sitter der og strever
prøver å legge ord på ark
kunne gjerne vært et stykke bark
For hodet ditt er bare tomt
sangen du hadde er dratt
du føler deg fattig bedratt
Så sitter du der med din penn
eller tastatur og stirrer ned
der du aldri vil finne fred
For et tomt ark eller skjerm
kan aldri lokke ordene frem
aldri få dikt til å komme hjem
Det kan bare inspirasjonen
som man ikke kan få grep på
men må bare håpe på å få
av 86 lesere
